På grunn av den lave tettheten til titanlegering, er væskestrømstregheten også lav, og den lave fluiditeten til smeltet titan forårsaker en lav støpestrømningshastighet. Titanstøpegods' overflate og indre overflater inneholder iboende porer og andre feil, noe som har en betydelig negativ innvirkning på kvaliteten på titanstøpegods. Følgende titansmiing av overflatebehandlingsspisser er ordnet i følgende rekkefølge:
fjerning av overflatereaksjonslaget først
Det primære elementet som påvirker de fysiske og kjemiske egenskapene til titanstøpegods er det overflatereaktive laget. For å gi en akseptabel poleringseffekt, må overflateforurensningslaget fjernes helt før sliping og polering av titanstøpegods. Beising kan brukes til å fjerne titanets overflatereaksjonslag etter sandblåsing.
1. Sandblåsing: Grovblåsing av hvit korund fungerer godt for sandblåsing av titanstøpegods, og trykket som brukes er lavere enn det som brukes for ikke-edle metaller, som vanligvis holdes under 0.45Mpa. For når injeksjonstrykket er for høyt, skaper sanden som treffer titanoverflaten intense gnister, og temperaturøkningen kan reagere med titanoverflaten, forårsake sekundær forurensning og forringe overflatekvaliteten. Bare den klebrige sanden, det sintrede overflatelaget og en del av oksidlaget på støpeoverflaten skal fjernes i løpet av 15–30 sekunders perioden. Det er viktig å raskt eliminere den gjenværende reaktive lagstrukturen på overflaten ved hjelp av kjemisk beising.
2. Beising: Beising kan raskt og fullstendig fjerne overflateresponslaget samtidig som det forhindrer at ytterligere materialer forurenser overflaten. Både HF-HCl-systemet og HF-HNO3-systemet kan brukes til å sylte titan, men HF-HCl-systemet absorberer mer hydrogen enn HF-HNO3-systemet gjør. Som et resultat kan konsentrasjonen av HNO3 justeres for å redusere hydrogenabsorpsjonen og gjøre overflaten lysere. HF er ofte tilstede i konsentrasjoner på mellom 3 prosent og 5 prosent. HNO3 bør være tilstede i konsentrasjoner på 15 prosent til 30 prosent.
to:Behandling av støpefeil
Varm isostatisk presseteknologi kan eliminere interne hull og krympefeil, men det påvirker presisjonen til proteser. Z vil deretter gjennomgå lasersveising, overflatepolering for å fjerne eksponerte porer og en røntgentest. Lokal lasersveising kan umiddelbart fikse overflateporøsitetsfeil.
Tre: polering og sliping
1. Mekanisk sliping: På grunn av titans høye kjemiske reaktivitet, lave varmeledningsevne, høye viskositet og lave mekaniske slipeforhold, bør vanlige slipemidler ikke brukes til titansliping og polering. I stedet er superharde slipemidler med god varmeledningsevne, som diamant og kubisk bornitrid, best. Den lineære poleringshastigheten er typisk 900–1800 m/min. Ellers er titans overflate utsatt for mikrosprekker og slipeforbrenninger.
2. Kjemisk polering: For å nå målet om utjevningspolering, gjennomgår metallet en REDOX-reaksjon i et kjemisk medium. Fordelene inkluderer det faktum at kjemisk polering ikke har noe å gjøre med metallets hardhet, poleringsområde og strukturform, hvor delene som er i kontakt med poleringsvæsken er polert, mangelen på spesialisert komplekst utstyr som trengs, enkelheten i operasjonen, og dens egnethet for komplekse titanprotesestøttestrukturer. Det er nødvendig å ha en god poleringseffekt uten å gå på akkord med protesens presisjon siden prosessparametrene for kjemisk polering er utfordrende å kontrollere.
Fire, fargelegging
Overflatenitreringsbehandling, atmosfærisk oksidasjon og anodisk oksidasjonsoverflatefargebehandling kan brukes til å lage en lys gul eller gylden gul overflate, forbedre utseendet til titanproteser og forhindre gulning av titanproteser under naturlige forhold. Anodiseringsprosessen skaper farge naturlig ved å bruke titanoksidfilmens interferens med lys. Ved å endre tankspenningen kan det skape livlige farger på titanoverflaten.
