De mekaniske egenskapene til wolframlegeringer refererer til de mekaniske egenskapene til legeringsmaterialer under ulike ytre belastninger i forskjellige miljøer og er hovedgrunnlaget for å bestemme ulike tekniske designparametre, hovedsakelig inkludert hardhet, sprøhet, plastisitet, seighet og strekkstyrke. Styrke, flytestyrke, elastisitet, duktilitet, stivhet, etc.
1. Hardhet
Det refererer til legeringsmaterialets evne til lokalt å motstå pressing av harde gjenstander inn i overflaten. Det er en viktig mekanisk ytelsesindeks for å måle mykheten og hardheten til materialet. Det kan måles med metoder som Brinell-hardhet, Rockwell-hardhet, Vickers-hardhet og mikrohardhet. Hardheten til wolframlegering er vanligvis 24 ~ 35HRC.
2. Sprøhet
Det refererer til en karakteristikk av materialbrudd og skade under påvirkning av ytre kraft. Det er i strid med seighet og plastisitet og er relatert til faktorer som materialsammensetning, råvareforhold og organisasjonsstruktur. For wolfram-nikkel-jernlegering eller wolfram-kobberlegering, generelt med økning av wolframinnhold eller reduksjon av bindemetallinnhold (som nikkel, jern, kobber), vil sprøheten til legeringen også øke.
3. Seighet
Det refererer til et materiales evne til å absorbere energi under plastisk deformasjon og brudd og refererer til motstanden til et materiale mot brudd når det utsettes for en kraft som får det til å deformeres. Det er det motsatte av sprøhet. I wolframbaserte legeringer gir bindemiddelfasen hovedsakelig seighet, så under visse forhold, jo høyere bindefaseinnhold, jo bedre seighet har legeringen, og jo lavere er muligheten for sprøbrudd.
Baoji Yusheng Metal Technology Co., Ltd. mener at uansett hva slags mekaniske egenskaper, de påvirkes av faktorer som materialsammensetning, råvareforhold, organisasjonsstruktur, produksjonsprosess og etterbehandling.






