Ifølge en rapport i utenlandsk presse 2. november, er bearishness på London Metal Exchange (LME) nikkelmarkedet i stor grad.
Fondsinvestorer har hevet posisjonene sine ved å satse på fallende oljepriser til 2019-nivåer, eller til og med tidligere hvis det uttrykkes som en prosentandel av åpne posisjoner.
Årsaken er ikke vanskelig å forstå.
Prisen på 3-måneds nikkel på London Metal Exchange har falt i det meste av dette året, og har tiltrukket seg tekniske fond som sporer momentum. Nikkel omsettes for øyeblikket til rundt $18,000 per metrisk tonn, en nedgang på 42 % siden begynnelsen av januar, noe som utfordrer diagramstøttenivåene tilbake til slutten av 2021.
Teknisk svakhet gjenspeiler ekstremt bearish fundamentale forhold. Det globale nikkelmarkedet går inn i en periode med massivt overtilbud på grunn av produksjonsboomen i Indonesia.
Alle tegn tyder på enda lavere priser.
Dette er imidlertid djevelens nikkel, og ting er ikke så enkelt.
De store shortsene satser på hastigheten som markedet delvis vil konvertere det økende overskuddet av lavpris-mellomprodukter til lme-leverbart gruppe 1-raffinert metall.
Den store korte
Fra fredag var investeringsfondene netto short short LME nikkel kontrakten med 17.678 enheter, noe ned fra 18.550 enheter forrige uke, sistnevnte er den største shorten på fire år.
Tatt i betraktning reduksjonen i handelsaktivitet siden LME nikkel-utbruddet i mars i fjor, var størrelsen på den totale shortposisjonen i forhold til åpen rente den største siden LME begynte å publisere sin Commitment of Traders-rapport tidlig i 2018.
Dette tallet kunne vært enda større hadde det ikke vært for det faktum at mange fond fortsatt beveger seg bort fra London-markedet etter fjorårets uro.
Fondsbevilgningene har vært svært varierende de siste to årene. Investeringsfond hadde en rekordlang posisjon i februar 2022, mens netto langposisjon ved starten av dette året fortsatt var så høy som 7,000.
Volatiliteten i netto investeringsfondsposisjoner i år alene tilsvarer omtrent 154,000 tonn salg.
